Å, Villemann og hans møy så prud
Hei fagraste lindelauv alle
Dei leika gulltavle i hennar bur
Ved dei runer so lyster han å vinne
Kvar gong gulltærningenn rand omkring
So rann det ei tåre på Magnhilds kinn
Grete du åker hell grete du eng
Hell gret du det at du sov i mi seng
Eg grete so mykje fer blide bru
Der sank til botn mine systrar to
Magnhild, Magnhild still din gråt
Eg skal byggje bru yvi vendels å
Då dei kom midt på hågebru
Da snåva hennar gangar i raude gullsko
Gangaren snåva yve raude gullsaum
Og jomfrua raut åt strie straum
Stolt Magnhild slo med kvite hand
Å, Villemann, Villemann, hjelp meg i land
Han leika med vreide og leika med harm
Han leika Magnhild av Nykkens arm
Hei fagraste lindelauv alle
Dei leika gulltavle i hennar bur
Ved dei runer so lyster han å vinne
Kvar gong gulltærningenn rand omkring
So rann det ei tåre på Magnhilds kinn
Grete du åker hell grete du eng
Hell gret du det at du sov i mi seng
Eg grete so mykje fer blide bru
Der sank til botn mine systrar to
Magnhild, Magnhild still din gråt
Eg skal byggje bru yvi vendels å
Då dei kom midt på hågebru
Da snåva hennar gangar i raude gullsko
Gangaren snåva yve raude gullsaum
Og jomfrua raut åt strie straum
Stolt Magnhild slo med kvite hand
Å, Villemann, Villemann, hjelp meg i land
Han leika med vreide og leika med harm
Han leika Magnhild av Nykkens arm
Djupt i skogen der ligg eit vatn
Og ikring så vent eit land
Men du må ikkje gå for nær
Om du høyre han spelar der
Det er pynta med liljer små
Men dei kan du ikkje få
Om du tek med deg ei av dei
Då vil du aldri vende heim
Nøkkeroser freistar så
Om du tek ei får du evner som få
Men du må akte deg for han
Nøkken han vaktar det heile vatn
Månen skin på ein vakker mann
Som strekkjer ut si hand
Og du greier ikkje seia nei
Det er nøkken som viser veg
Ned i djupet går ferda no
Du må bøta med ditt blod
No har nøkken fått si hemn
Men han kjeme nok snart igjen
Og ikring så vent eit land
Men du må ikkje gå for nær
Om du høyre han spelar der
Det er pynta med liljer små
Men dei kan du ikkje få
Om du tek med deg ei av dei
Då vil du aldri vende heim
Nøkkeroser freistar så
Om du tek ei får du evner som få
Men du må akte deg for han
Nøkken han vaktar det heile vatn
Månen skin på ein vakker mann
Som strekkjer ut si hand
Og du greier ikkje seia nei
Det er nøkken som viser veg
Ned i djupet går ferda no
Du må bøta med ditt blod
No har nøkken fått si hemn
Men han kjeme nok snart igjen
Og Ægir han er av jotunblod
I lag med Rån har han døttre ni
Som er dei bølgjer ein fryktar mest
Dei måler krefter i vind og blest
I-saman rår dei over sjø
Og kva for sjømenn som skal dø
Dei herskar over all verdas hav
Og på din sjel kan dei gjere krav
Han rår over alt hav og djup
For han er broder til vind og eld
Så Ægirs hall er ein fredfull stad
Her spillast ei noko blod i fred
Hans fru ho samlar inn sjømannslik
I hennar nett ender sjømannsliv
Der blir dei fanga i hennar makt
Sjølv er ho fager i all si prakt
I lag med Rån har han døttre ni
Som er dei bølgjer ein fryktar mest
Dei måler krefter i vind og blest
I-saman rår dei over sjø
Og kva for sjømenn som skal dø
Dei herskar over all verdas hav
Og på din sjel kan dei gjere krav
Han rår over alt hav og djup
For han er broder til vind og eld
Så Ægirs hall er ein fredfull stad
Her spillast ei noko blod i fred
Hans fru ho samlar inn sjømannslik
I hennar nett ender sjømannsliv
Der blir dei fanga i hennar makt
Sjølv er ho fager i all si prakt
Svein Nordmann han kjem seg ridans i går
Ute stod stolt Gunnbjørg med utslege hår
Du tar inkje slå ut ditt hår for meg
Eg tenkjer no ikkje på beile te deg
Å, høyr du svein Nordmann eg taler te deg
At inkje i svevnen sku eg svike deg
Svein Nordmann han vakna han kringom seg såg
Da såg han seg bunden fra topp og te tå
Svein Nordmann han sovna i Gunnbjørgs fang
Der sov han ein svevn, 巢穴, den, 书房 passe lang
Stolt Gunnbjørg ho tok opp ei silkesnor
Så batt ho Svein Nordmann te hånd og te fot
Å, høyr du Svein Nordmann hått e spørje deg
Kven skal liggje i grava der
Stolt Gunnbjørg ho tok opp ein sylvbunden kniv
Så sette ho 巢穴, den, 书房 i Svein Nordmann liv
No liggje Svein Nordmann fe hauk og fe ravn
Men ennp så bær eg mitt jomfrunamn
Ute stod stolt Gunnbjørg med utslege hår
Du tar inkje slå ut ditt hår for meg
Eg tenkjer no ikkje på beile te deg
Å, høyr du svein Nordmann eg taler te deg
At inkje i svevnen sku eg svike deg
Svein Nordmann han vakna han kringom seg såg
Da såg han seg bunden fra topp og te tå
Svein Nordmann han sovna i Gunnbjørgs fang
Der sov han ein svevn, 巢穴, den, 书房 passe lang
Stolt Gunnbjørg ho tok opp ei silkesnor
Så batt ho Svein Nordmann te hånd og te fot
Å, høyr du Svein Nordmann hått e spørje deg
Kven skal liggje i grava der
Stolt Gunnbjørg ho tok opp ein sylvbunden kniv
Så sette ho 巢穴, den, 书房 i Svein Nordmann liv
No liggje Svein Nordmann fe hauk og fe ravn
Men ennp så bær eg mitt jomfrunamn